Håndball-Norge sliter med å få endene å møtes. Forbundet er i særstilling dårlig på å håndtere sin økonomi, verre en de verste klubber. For å rydde opp i egen dårlige håndtering av sin økonomi tenkte noen "luringer" - vi øker kontigentene for spillere og klubber - det er en enkel måte å få inn mer inntekter. Det eneste vi trenger å gjøre er å få med tinget på forslaget, og så tikker pengene inn på vårt konto.

Egentlig er det uerhørt og vitner om liten eller ingen forståelse for klubbenes hverdag. Alle håndballklubber strever med å få inn penger til å holde hjulene igang, og vi sliter også med å rekruttere nye spillere til håndball. Det er i dette lys styrets perspektivløse forslag må sees. Det er så dumt at man kan gråte. Det er fristende å påstå at forbundet prøver å utnytte sin monopolsituasjon for å få inn enkle inntekter.

Nei takk, denne type hjelp fra forbundet klarer vi oss uten. Spillelisensen er allerde høy, det koster mer å spille håndball enn fotball. Spør hvilken som helst spiller klubb om hva de synes om forbundets skraplodd, de fleste klubbene får ikke solgt de og må selv kjøpe dem. Spør etterpå om hvilken hjelp de får fra forbundet og ni av ti står målløse.

Heldigvis gikk klubben i tinget i mot styret og økte ikke kontigentene og det skulle bare mangle. Nei, høye herrer og damer inne i Oslo, brett opp armene, spytt i nevene og gjøre noe selv for å ordne opp, det vi andre nødt til. Det blir alldeles for enkelt å skyve egne problemene ned på klubbene.