KIF åpnet med et offensivt 3:2:1-forsvar mot Kragerø i sesongens andre kamp søndag. Det fungerte veldig bra, helt til gjestene fra Kragerø fant KIFs svake punkt:

Rommet bak backforsvarerne. Dermed kunne Kragerøs svenske strek; Torbjørn Ogèus begynne sin scoringsorgie.

Det hjalp lite at KIF-treneren skiftet forsvarsformasjon hele tre ganger for å stoppe strektalentet. Innspillene kom - uansett.

- Da backene ikke gjorde jobben sin i 3:2:1-forsvaret, skiftet vi til 6:0-forsvar. Men heller ikke det fungerte. Streken hadde en fantastisk bevegelse, og var tøff i duellspillet, og det benyttet selvfølgelig Kragerø seg av, sukker Koruga.
- Det verste er at vi visste på forhånd at Kragerø har blitt bedre på strekinnspill, fortsetter KIF-treneren.

Et siste desperat forsøk for å stoppe de hyppige strekinnspillene ble gjort midtveis i andre omgang. Koruga la om til 4:1-forsvar, og la Sondre Stormyr ute på frimerke. Men det var ikke dagen til KIF i går. Og det svenske strekvidunderet kunne mer eller mindre uten problemer finne nettmaskene hele elleve ganger i løpet av kampen.

God åpning
I åpningsminuttene kunne de 300 fremmøtte imidlertid glede seg over et Kristiansand-lag på hugget. Etter åtte minutter ledet hjemmelaget 4-1. Da bad Kragerø-treneren om timeout. Om det var mirakelord fra Kragerø-treneren eller tilfeldighet vites ikke, men etter avbrekket ble det i alle fall futt i Kragerø-spillerne. Og etter 15 minutter stod det åtte like på scoringstavla.

Da var det KIF-trenerens tur til å reagere, og be om timeout. Dette gjorde imidlertid ikke like store underverker, og resten av kampen ledet Kragerø med minst to mål hele tiden.

Faktisk ble kun åtte av Kragerøs mål scoret fra bakspillerposisjon. I tillegg til streken, var det Kragerøs landslagsving; Lars Erik Bjørnsen, samt den svenske vingspilleren Martin Josefson som skapte mest problemer for KIF-forsvaret. Hele 21 av Kragerøs 29 mål ble scoret av vingene og streken!

Møtte gamle lagkompiser
KIFs Atle Amundsen møtte gamle lagkompiser i går. Før kampen var han skråsikker på seier, etter kampen hadde han følgende forklaring på tapet:

- Vi står på hæla. Backene hjelper ikke streken nok i 3:2:1-forsvaret. Vi holder ikke intensiteten oppe, og da nytter det ikke å spille så offensivt. Vi legger derfor om til 6:0-som fungerer en periode, men så går også dette skeis, og streken får herje som han vil.

- Men hvis dere ikke klarte å holde intensiviteten oppe i 3:2:1, hvorfor spilte dere da så offensivt på slutten?

- Vi måtte jo prøve noe. Ingenting fungerte, og da måtte vi forsøke 4:1, og en ute på frimerke. Men også dette falt helt sammen, sier han.